Som ringer i vannet, Fortellingen om Vesta (2001), ble skrevet på bestilling av forsikringsselskapet Vesta. I et kort hefte fortelles – i en skjønnlitterær form – selskapets historie. Rammefortellingen skildrer en gruppe natteravner på vandring gjennom et nattlig Bergen, og i tilbakeblikk skildres et tilløp til drukningsulykke i 1956, 7. mai 1945, den store bybrannen 15. – 16. januar 1916 og en husbrann i 1878. En av natteravnene trekker denne konklusjonen: "Hun tenkte på sin far, Hans Petter Halvorsen, som kunne druknet bare ni år gammel. Hun tenkte på sin bestefar, Jens Halvorsen, der han gikk omkring i brannruinene i 1916, bøyde seg ned og løftet den svidde Vestastatuetten opp fra asken. Men først og fremst tenkte hun på Ole Halvorsen, dengang han kom hjem fra sjøen og fant huset sitt nedbrent, og alle de tankene som hadde rast gjennom hodet hans akkurat da. Og hun visste: Dette er jeg en del av. Dette er vi alle en del av. Som ringer i vannet, i vannet, i vannet …"

Heftet ble produsert av Vesta til bruk i den interne informasjonen overfor nyansatte i selskapet.