"De levende vil misunne de døde," sa jeg.
"Ja," nikket hun. "Slik er det blitt. De døde har det godt."

En ekteskapssvindler som lurer penger av kvinner over hele Vestlandet. Et forsvinningsnummer fra et kirkeasyl. En bokstavelig talt dødelig tannpine, og et ytterst dødelig datavirus. Dette er bare noen av ingrediensene i De døde har det godt (1996), en samling med åtte korte fortellinger om Varg Veum, den tolvte boken i serien.

Fra pressen:

"Det som har gjort Gunnar Staalesen til vår store krimmester, er hans evne til å utpønske gode intriger som danderes med sosialkritiske refleksjoner, holdt i et satirisk og farverikt sprog. Alt dette finner man i De døde har det godt …" (Terje Stemland, Aftenposten.)

"På sitt beste briljerer han med sine kunnskaper om og sin kjærlighet til Vestlandet, Bergen og menneskene. Han er en meget troverdig skildrer av kvinner. (…) En fullverdig Staalesen!" (Berit Kobro, VG.)