"Kanskje var det fordi han var den yngste klienten jeg noensinne hadde hatt. Kanskje var det fordi han minnet meg om en annen gutt et annet sted i denne byen. Eller kanskje var det bare fordi jeg ikke hadde noe annet å gjøre. Iallfall hørte jeg på hva han hadde å si."

Med Din, til døden (1979) etablerte Varg Veum seg for alvor som en ny figur innenfor norsk kriminallitteratur, en bergensk variant av den hardkokte privatdetektiven: fattig, desillusjonert, med et hjerte av gull – og en flaske akevitt til vern mot ensomheten.

Den yngste klienten han så langt har hatt – en guttunge på 8–9 år – dukker opp i kontoret på Strandkaien en mild februardag. En ungdomsgjeng har stjålet sykkelen hans. Varg Veum rykker ut, redder sykkelen og blir kjent med guttens mor. Et behagelig bekjentskap. Noen dager senere er det gutten selv han må ut for å oppspore …

Men så skjer det et drap, og hvem andre blir arrestert som hovedmistenkt enn nettopp denne kvinnen? Varg Veum må sette alle kluter til for å finne ut hva som virkelig har skjedd. Og sannheten er verre enn noen kunne anta …

Fra pressen:

"… en av de fineste, mest seriøse, mest ærgjerrige bøker i norsk kriminallitteratur etter krigen." (Nils Nordberg, Dagbladet.)

"Gunnar Staalesen kan skrive. Det er eit driv over kriminalromanen som du sjeldan finn makan til." (Jan Nyberg, Dag og Tid.)