"Jeg har flere minner enn jeg hadde hatt om jeg var tusen år."

Fortellingen om Barbara (1971) ble til som et samarbeidsprosjekt mellom Gunnar Staalesen og billedkunstneren Marianne Heske, i utgangspunktet Heskes diplomoppgave ved Kunsthåndverkskolen i Bergen. En fortelling fra grenselandet mellom drøm og virkelighet.

I et poetisk og billedskapende språk tegnes et portrett av en ung kvinne, Barbara, som etter et demonstrasjonstog mot den amerikanske ambassade i "byen med de blå trikkene" opplever et mentalt sammenbrudd. I et tilbakeblikk – eller er det dette som er den egentlige fortellingen? – gjenopplever hun et kjærlighetsmøte i "byen med de gule bussene". Til sist blir hun skrevet ut fra sykehuset: "Det henger konfetti fra himmelen."

Fra pressen:

"… var for meg et nytt navn, men skal det dømmes etter prosadiktet han har kalt ’Fortellingen om Barbara’, blir det nok anledning til å utdype bekjentskapet, for han får vist på disse 74 korte sidene at han har mye interessant å fare med. (…) i det store og det hele står boken frem som ærlig og autentisk, og fremfor alt er teksten båret oppe av en ekte sensualitet (…) Og sensualiteten er en ting som nordmenn før og etter Mykle ikke har hatt særlig grep på, derfor skal den være hilst velkommen på et fortrengt spekulasjons-marked. Jeg liker også Staalesens lek med flere lag realitet, hans sans for gjentagelser." (Knut Faldbakken, Dagbladet.)

"Alt i alt er ’Barbara’ et smukt lite vitnesbyrd om et moderne ungt liv." (Eiliv Eide, Bergens Tidende.)