Kalde hjerter er den fjortende romanen om Varg Veum.

En frostkald januardag i Bergen oppsøkes Varg Veum av en prostituert kvinne. Hennes venninne Margrethe er forsvunnet. Ingen har sett henne på flere dager. Før hun forsvant, var det noe som plaget henne. Hun hadde avvist en kunde og kom skrekkslagen tilbake til strøket.

Veum tar saken og konfronteres raskt med en brutal og ubehagelig virkelighet. Det tar ikke lange tiden før han kommer over det første liket. Og det blir ikke det siste. Saken fører Veum til et miljø der korrumpert idealisme har fått fatale følger. Under hver stein han løfter på ligger mørke hemmeligheter skjult. Det tegner seg til sist et mønster av skadeskutte mennesker, markstukne livsløp og hjerter som er blitt kalde lenge før tiden. Et mønster som er dødelig - for noen.

Fra pressen:

"Veum i knallform ... Aldri har jeg blitt så hektet på Varg Veum! ... Sjelden har begrepet 'pageturner' vært lettere å anvende. Jeg brukte seks timer på bokens knappe 300 sider, og klarte knapt å legge den fra meg for å spise. Dette er en Veum-klassiker. ... Løp og kjøp!" (Dag Bjørndal, BA.)

"... det er heller ingen grunn til å tvile på Gunnar Staalesens utmerkede evne til å skape en spennende og leseverdig kriminalroman. Han lar den sterke historien folde seg elegant ut, og selv om intrigen er relativt enkel, fyller han den med overraskende vrier og ikke minst spennende dialoger." (Kurt Hanssen, Dagbladet.)

"Fartsfylt krim med alvorlig tema ... Det skrives for få samfunnskritiske romaner idag, og 'Kalde hjerter' fortjener å bli lest nettopp på grunn av den alvorlige og dessverre altfor gjenkjennelige tematikken som tas opp, nemlig voksnes unnfallenhet overfor de svakeste blant oss." (Gro Jørstad Nilsen, BT.)

"Det er deilig med en krim som så trofast holder seg til intrigen og avdekningen av mysteriene." (Gabriel Michael Vosgraff, Moro, VG.)

"... en stadig sikrere, mer realistisk språktone der replikkveksling, miljø- og personkarakteristikk er skarpere, mer presis enn noen sinne. Hangen til billedskapende metaforer er noe mindre markant enn før, men når de brukes, er de sylskarpe og treffsikre, noe som styrker romanens sjangertroverdighet." (Finn Stenstad, Tønsberg Blad.)

"Kanskje den beste Staalesen-krimmen på denne siden av årtusenet." (Kjetil Wold, Stavanger Aftenblad.)

Les anmeldelsene her.