Som i et speil (2002) var den første Varg Veum-romanen siden 1995. I 1996 kom novellesamlingen De døde har det godt, og i de mellomliggende årene hadde forfatteren konsentrert seg om den store århundretrilogien, 1900. Morgenrød, 1950. High Noon og 1999. Aftensang. Men også i de bøkene dukket Veum opp. Hans foreldre ble skildret, de oppsiktsvekkende opplysningene rundt hans fødsel ble avslørt, og det var privatdetektiven på Strandkaien som til syvende og sist løste det hundre år gamle mysteriet om hvem som tok livet av konsul Frimann natten til 1. januar 1900.

Handlingen i boken er lagt til våren 1993, bare noen måneder etter at forrige bok, Skriften på veggen, sluttet, og Veum har gjort seg følgende bitre erfaring: "Det å ta livet av et annet menneske gjør noe med deg."

Saken han blir viklet inn i denne gang, har mange lag. Et ektepar i 30-årene er sporløst forsvunnet fra sitt hjem i Åsane. Et skip er på vei mot norskekysten med ukjent last. En tragisk hendelse i 1957, et dobbelt dødsfall, kaster lange skygger innover hendelsene. Er det noen sammenheng mellom sakene? Hva er bakgrunnen til forsvinningsnummeret? Lar sannheten om det som virkelig skjedde, dengang i 1957, seg avdekke nå – så mange år etterpå?

Som i et speil er en klassisk Veum-roman. Her finnes flere mysterier å komme til bunns i, både for leseren og for Veum selv. Men boken er noe mer enn et kriminalmysterium. Frem fra sidene trer også en dobbelteksponert kjærlighetsroman, der nåtiden speiler seg i fortiden – eller omvendt. Først på de aller siste sidene har alle brikkene falt på plass.

Fra pressen:

"Det fascinerende med Staalesen er at han skriver kriminalromaner også for dem som føler at de har ’vokst fra’ genren. Det er antagelig to årsaker til det: Mannen kan håndverket. I tillegg skriver han litterært. (…) I høstmørket er det en trøst at det ennå skrives gode underholdningsromaner som er ganske mye mer enn underholdningsromaner." (Per Egil Hegge, Aftenposten.)

"Som kriminalroman er ’Som i et speil’ helt uovertruffen, skrevet med den rette balansen mellom spenning, humor, innfløkte intriger, livsvisdom og språklig nøkternhet som så få mestrer. (…) ’Som i et speil’ er en ren fornøyelse å lese, og slutten står ikke tilbake for noe, enten det gjelder å overraske eller få ting på rett plass." (Kurt Hanssen, Dagbladet.)

"Staalesens roman er som vanlig velskrevet og legger til en befriende porsjon humor. Og både selve plottet i historien og slutten på den står ikke tilbake for noe. De av oss som kastet seg over Staalesens trilogi fra det 20. århundre ble ikke skuffet, men nå, når den litt slitne og rufsete Varg Veum endelig er tilbake merker jeg at han har vært savnet. Løp og kjøp." (Tove Lie, Nationen.)