I anledning utstillingen av Marianne Heskes "Wittgensteins Båt" under Festspillene i Bergen 2022, relanseres boken Marianne Heske og Gunnar Staalesen gav ut i 1971, Fortellingen om Barbara. Boklanseringen skjer på Grand Hotel Terminus fredag 20. mai i form av en samtale ledet av Ole Torp. For 51 år siden intervjuet den meget unge Ole Torp de to for BA. Nå gjentar han bedriften.

 Marianne Heske og Gunnar Staalesen møttes i Bergen vinteren 1970. Han hadde debutert som forfatter med romanen Uskyldstider i 1969. Hun var student på Bergen Kunsthåndverkskole (BKHS) med avsluttende eksamen i grafikk før sommeren. Hun hadde lest Uskyldstider og likte måten den var skrevet på, fordi det minnet om hennes egen måte å arbeide med grafikk, som hun fortalte da de begge ble intervjuet av den unge journalisten Ole Torp i BA i juli 1971. Hun kontaktet Gunnar med et spørsmål om han hadde liggende noen tekster som hun kunne illustrere til sin avgangseksamen. Det hadde han ikke, men han hadde en idéskisse han gjerne ville vise. De ble enige om å treffes, ikke unaturlig tvers over gaten fra BKHS, på kafeen til det som den gang var avholdshotellet Grand Hotel Terminus, men likevel en kunstnerkafé. De ble raskt enige om å innlede et samarbeid, og utover vinteren dette året møttes de hver torsdag ved det som ble deres stambord på Terminus, nr. 2 ved veggen fra kjøledisken med påsmurte rundstykker. Hver uke hadde de med seg noe nytt å vise – hun illustrasjoner, han tekster. Illustrasjonene var utført i de grafiske teknikkene streketsinger og aquatint, noe som fremdeles er veldig uvanlig. Tekstene ble etter hvert inspirert av illustrasjonene, og omvendt, slik at det ble et slags to personers «teamwork», som Gunnar sier i det samme intervjuet.

Eksamensoppgaven ble mottatt med forundring fordi boken hadde en høyst levende forfatter, mens de andre studentene på grafikklinjen illustrerte bøker av for lengst avdøde forfattere. Marianne fikk strålende karakterer for utførelsen, noe som gav dem inspirasjon til å sende boken videre til Pax Forlag, som hadde utgitt Uskyldstider. Der ble den møtt med begeistring og utgitt høsten 1971. Dette ble den første illustrerte boken utgitt på Pax. Den fikk god mottakelse i pressen. «Ikke det at hun (Marianne Heske) har gjort en god bok bedre, men hun har forstått forfatteren og hans intensjoner i den grad at hun ved sin formgivning har åpnet en ekstra dør for leseren inn til forfatterens verden», skrev Nationen. «Et smukt lite vitnesbyrd om moderne ungt liv», stod det i Bergens Tidende.

Etter samarbeidet skiltes deres veier. Marianne ble en internasjonalt anerkjent kunstner med et stort nedslagsfelt. Gunnar ble en profilert kriminalforfatter, oversatt til 22 språk. De møttes igjen på bokmessen i Frankfurt høsten 2019, der Marianne hadde sin «Wittgenstein’s Boat» utstilt på den norske hovedstanden. Siden den samme båten skulle utstilles i Bergen sommeren 2020, ble de enige om at de skulle spørre Pax om de i den anledning kunne tenke seg å utgi Fortellingen om Barbara på nytt. Det ville de, og slik ble det. Men på grunn av pandemien ble utstillingen utsatt i to år, før den nå åpnes i Kunstgarasjen i Bergen 19. mai 2022.

For Marianne Heske og Gunnar Staalesen har dette blitt et gjensyn med unge år, den gang dei begge stod ved den spede begynnelsen på det som senere skulle bli to omfattende kunstnerskap, uttrykksmessig ganske så forskjellige, men ikke desto mindre med et felles utgangspunkt i vinteren 1970. Den unge og søkende Barbara lever ennå, over femti år senere, i den litterære og grafiske buen mellom «byen med de blå trikkene» og «byen med de gule bussene», skapt i fellesskap av to unge kunstnere.