Peder Påske er en forestilling bygget på flere av de populære bergenskrønikene til Hans Wiers-Jenssen, forfatteren av Jan Herwitz, Bergens store bykomedie. Gunnar Staalesen har dramatisert og bearbeidet stoffet, og handlingen er lagt til Bergen i første halvdel av 1900-tallet.

Bergen Kunstforening planlegger en minneutstilling for den lokale kunstmaleren Peder Påske, som etter en kort karriere gikk i hundene og deretter ble sporløst borte. Men er dette så klokt? Har byen glemt de skandalene som utspilte seg rett før han forsvant, nærmere bestemt hos familien Selsing på Kalfaret?

Hos familien Selsing er alle onde ånder løs. Peder Påske skal male et portrett av herr og fru Selsing til sølvbryllupet, i etasjen over ligger Moster Jannike på det siste og har tilkalt sognepresten for å fortelle hvordan hun vil ha alt på stell når hun skal i jorden, journalist Meinichen fra Bergens Tidende er ventet for å samtale med direktør Selsing om en planlagt familiekrønike, og det er planlagt ”nordfarermiddag” for familien Dundas fra Nord-Norge. Så dukker sønnen Ludvig uventet hjem fra Spania med en meget overraskende forlovede, og den husets datter faller for, får definitivt ikke freden til å senke seg over det allerede oppkavede huset. Som et nøkternt balansepunkt i fortellingen befinner kammerjomfru Rasmine Henrichsen seg, men også hennes tålmodighet settes på prøve når den ene tjenestejenten får samvittighetskvaler etter et besøk på et vekkelsesmøte der den synske Rikke Bokken fra Lindås opptrer, mens den andre blir konfrontert med sin egen mor, med splintebakgrunn. Er det rart direktør Selsing føler at alt raser sammen rundt ham? Og hvilken rolle spilte salig Peder Påske i dette?

Så oppstår den store dagen da minneutstillingen skal åpnes …

Fra pressen:

 "Bergen er en by i Europa. 'Peder Påske' hyller både egenarten og fellesskapet," skriver Dagbladets anmelder, Lillian Bikset, som også trekker frem "den jordnære bergenssjarmen Gunnar Staalesens manus har."

Under overskriften "Forførende bergenskomikk" skriver Ann Kristin Ødegård i Bergensavisen: "'Peder Påske'oser av kjærlighet til Bergen, 'den snurrige by.' (...) en teatral fest av en forestilling." 

Jan H Landro i Bergens Tidende fremhever "en regi som blander folkekomediens innhold med vaudevillens uttrykk og noe av såpeoperaens dramaturgi med hyppige sceneskift. Her går det burleske, det groteske og de uttrykksmessig enorme overdrivelsene, både i spill og masker, opp i en høyere enhet - og stort sett med godt resultat."

I Aftenposten skriver Charlotte Myrbråten: "Forestillingens store styrke er de flotte massescenene med sang og dans. Musikken i stykket er fengende og gjentagende og varierer genremessig. Staalesen har fått mye ut av kjente karakterer, skapt noe nytt og det er underholdende uten dødpunkter."