Titler i Varg Veum-serien – bøkene kommentert

I september 2010, da Vi skal arve vinden kom ut, ble jeg bedt av Bergenavisen om å kommentere alle titlene i Veum-serien til da. Her følger en oppdatert liste.

 

Bukken til havresekken (1977)

Den første boken i serien. Et eksperiment. Var det mulig å overføre en versjon av den klassiske amerikanske privatdetektiven til Norge på 1970-tallet? Det lot seg gjøre. Både kritikere og lesere var begeistrede.

 

Din, til døden (1979)

Mange mener dette er en av de beste i serien. Intrigen er bevisst snudd på hodet i forhold til det den klassiske krimleser vil forvente, med en ”omvendt overraskelse” på slutten … Eksperimentet er over. Her trer Varg Veum frem i full karakter.

 

Tornerose sov i hundre år (1980)

Veum godt etablert og på vei til å rydde opp i uhumskheter, både internt i flere familier – og dessuten ute i samfunnet rundt oss. Oppnådde så gode salgstall at bokhandlerne var tomme før jul, og det samme var lagerbeholdningen på forlaget.

 

Kvinnen i kjøleskapet (1981)

Veum drar utenbys. Mesteparten av handlingen foregår i Stavanger, fordi temaet er Norge i oljealderen, og Stavanger var oljemetropolen på den tiden. En av de mer actionfylte og ”amerikanske” romanene i serien. Stavanger Aftenblad mener dette er den beste i hele serien …

 

I mørket er alle ulver grå (1983)

Igjen en av favoritt-titlene til mange kritikere. En intrige som strekker seg helt tilbake til krigens år og kanskje den Veum-boken med bredest lerret så langt. En ørliten smakebit på det som senere skulle bli 1900-trilogien?

 

Hekseringen (1985)

Den første novellesamlingen om Veum, der tittelnovellen gir assosiasjoner til John Dickson Carr og andre grøsserforfattere. Et nødvendig oppsamlingsheat av brukte og ubrukte ideer.

 

Svarte får (1988)

Opprinnelig skrevet som filmmanus. Det ble aldri penger til produksjon, derfor ble den skrevet om til roman. På grunn av filmideen forflytter handlingen seg fra den ene turistattraksjonen til den andre, fra Akvariet til Fløibanen og et sluttoppgjør på Flesland flyplass.

 

Falne engler (1989)

Fremdeles forfatterens egen favoritt. Den første jeg skrev som forfatter på heltid, og i denne boken går jeg dypere ned i personskildringene enn tidligere i serien. En bok om rock og religion, det å vokse opp og de overgrep barn og unge kan bli utsatt for av mennesker i sitt aller nærmeste miljø. Igjen en forsmak på 1900-bøkene.

 

Bitre blomster (1991)

Etter anmodning fra Jostein Gaarder – en krim fra miljøet rundt Arboretet på Store Milde, der Gaarder var lærer på den tiden. Klassisk krimgåte, med Veum nærmest som en lokal variant av Hercule Poirot i sluttkapitlet, men samtidig en roman som tar opp miljøproblematikk, to tiår før Vi skal arve vinden.

 

Begravde hunder biter ikke (1993)

Veum drar utenbys igjen, denne gang til Oslo, ”denne byen ingen forlater før den har satt sitt datostempel på deg,” som Veum selv sier det. En sak med forgreninger til storpolitikk, våpenindustri og attentatet mot Olof Palme, som får sin ”oppklaring” i denne boken.

 

Dødelig madonna (1993)

En kortroman og kuriositet skrevet i samarbeid med Fredrik Skagen. Veum får et oppdrag på Hurtigruten, der han møter Skagens hovedperson i mange bøker, Morten Martens, inkognito. Sluttoppgjør i Nidarosdomen.

 

Skriften på veggen (1995)

Originalutgaven, som i handlingsforløp og innhold er ganske forskjellig fra filmen som går på kino i disse dager. Veum i en sak som omfatter prostitusjon blant unge piker og andre alvorlige temaer. Veum får sin egen dødsannonse i posten og møter en gammel fiende på nytt.

 

De døde har det godt (1996)

Den andre novellesamlingen om Varg Veum, med et bredt vingespenn i temavalget, fra forsikringssvindel og IT-sabotasje til drama i et kirkeasyl.

 

Som i et speil (2002)

Etter flere års pause på grunn av arbeidet med 1900-trilogien vender Veum tilbake i boken som fikk Rivertonprisen 2002 (til forfatteren for andre gang). En historie som omfatter fortidens misgjerninger og helt aktuelle forbrytelser i en intrige som etter min mening kanskje er en av mine mest finurlige.

 

Ansikt til ansikt (2004)

Garantert med Veum-seriens beste åpningssetning: ”Det satt en død mann på venteværelset mitt.” Her konfronteres mennesker i maktposisjon med sin egen ultraradikale fortid, i en fortelling som også omfatter en klassisk femme fatale med mange skjebner på rullebladet.

 

Dødens drabanter (2006)

Igjen en av forfatterens egne favoritter. Historien om en barnevernsskjebne bringer Veum helt tilbake til sine første arbeidsår i barnevernet, fører ham til dramatiske begivenheter i Sunnfjord og ender med et dramatisk oppgjør på en søppelfylling i Oslo, der Veum ligger skutt igjen på valplassen.

 

Kalde hjerter (2008)

Men Varg Veum var ikke død. Også denne saken har klare relasjoner til hans bakgrunn i barnevernet. Enda en gang danner kompliserte familieforhold bakgrunnsteppet for en bok som tegner et mørkt bilde av Bergen på 1990-tallet.

 

Vi skal arve vinden (2010)

En prosjektert vindmøllepark i Gulen fører til voldsomme begivenheter ute i havgapet, både der og i Nordhordland, og dessuten dramatiske begivenheter for Veum personlig … En del kritikere kalte denne boken for en kjærlighetsroman også, og kanskje har de rett i det. Men en happy end, det er vanskelig å garantere.

 

Der hvor roser aldri dør (2012)

Veum får en 25 år gammel sak i hendene, en liten pike som forsvant sporløst fra sandkassen utenfor hjemmet hennes. Nå vil moren at Veum gjør et nytt forsøk på å finne ut hva som skjedde den gangen. Samtidig skjer det et brutalt ran i en eksklusiv urmakerforretning på Bryggen. Ingenting tyder på at de to sakene har noe med hverandre å gjøre, men når Veum er på saken er ingen stein for liten til å lette på.

 

Ingen er så trygg i fare (2014)

Enda en Veum-roman med en religiøs sangtekst som tittel. Teksten er her dypt ironisk ment, for med spredning av overgrepsmateriale via suspekte internettforbindelser som tema og Veum selv i arresten allerede i første kapittel, er både den ene og den andre sterkt i fare her. Og det blir ikke tryggere når intrigen skrur seg til.

 

Storesøster (2016)

En hittil ukjent halvsøster dukker opp og gir Veum et nytt oppdrag: å finne en ung kvinne fra Haugesund som er sporløst forsvunnet i Bergen. Det avdekkes etter hvert en dramatisk forhistorie. Møtet med storesøsteren bringer også Veum på sporet av ukjente sider av hans egen forhistorie. Her trekkes tråder tilbake til 1900-trilogien.

Utenfor er hundene (2018)

Varg Veum oppdager av to av hans medsiktede i Ingen er så trygg i fare «brått» har gått bort, som det står i dødsannonsene deres. Etter at han selv så vidt unngår å bli kjørt ned på en mørk vintervei får han en mistanke om at han selv står på den samme listen. Etterforskningen bringer ham inn i et miljø mørkere enn han hadde tenkt seg.

Forfulgt av død (2023)

Varg Veum blir fratatt førerkortet av politiet i Sogn og Fjordane og må ta bussen fra Førde til Bergen etter et oppdrag i Nordfjord. På veien tilbake gjør han en observasjon som etter noen dager bringer ham tilbake til Masfjorden og bygden Solvik, der det både er konflikter mellom ulike grupperinger omkring et lokalt fiskeoppdrett og et uoppklart dødsfall to år tidligere. Mat for mons – eller en ulv i dette tilfellet.