«Jeg hørte bilen før jeg så den. Jeg rakk så vidt å snu meg rundt. En bil kom rett mot meg uten tegn til å svinge av. Et sekund eller to stod jeg som lamslått. Så reagerte jeg intuitivt og kastet meg til siden. Bilen strøk forbi meg så nær at jeg merket vinddraget idet den passerte.»

Det er bare med nød og neppe Veum unngår å bli drept. Dette får ham til å tenke på to dødsannonser han har lest de siste månedene. To av mennene som har sonet en dom i en overgrepssak der Veum selv i en kort periode var feilaktig siktet, har omkommet på en måte som politiet har lagt til side som ulykker. Veum får nå mistanke om at dette kan være noe langt mer alvorlig enn tilfeldige dødsulykker. I så fall står han kanskje selv på den samme dødslisten …

Med frykt for eget liv som drivkraft setter Veum i gang med å nøste opp blant gjerningsmenn og ofre i den gamle saken. Et nytt dødsfall forsterker hans mistanker, og etterforskningen bringer ham på sporet av nye brutale ugjerninger og en ukjent hevner der ute i mørket.

Anmelderne skriver:

"Gjennom sine bøker er Gunnar Staalesen den forfatteren som mest konsekvent kombinerer samfunnskritikk og kriminallitteratur i Norge. (…) Utenfor er hundene er på alle måter en umiskjennelig Gunnar Staalesen-roman med distinkt særpreg og karakter." (Gro Jørstad Nilsen i Bergens Tidende.)

"Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim. Sparsom bruk av krimsjangerens effekter tar seieren hjem. (…)Noen krimforfattere elsker å pensle på i brede strøk med blod og kroppsvæsker utover boksidene. Staalesen er ikke en av disse. Det er denne anmelderen utrolig glad for. Forfatteren klarer utmerket godt å få hårene til å reise seg i nakken på mer sofistikert vis." (Mari Grydeland i Aftenposten)

"Handlingen i romanen drives fram av en utsøkt dialog (…) Gunnar Staalesens styrke er å bygge opp handling og spenningskurve uten å ta i bruk sterke og blodige effekter. At han denne gangen tar seg litterære friheter og tar en snarvisitt innom sin krimkollega Jan Mehlum og hans Svend Foyn, er et elegant og snedig grep som løfter handling og koloritt ut fra Bergen og omegn. Overraskende og morsomt." (Finn Stenstad i Tønsberg Blad) 

"Når alt er forløst i denne romanen skal vi igjen stille det store moralske spørsmålet om selvtekt av og til er å foretrekke. Lett underholdning er det altså ikke Gunnar Staalesen byr på denne gangen. Boka er likevel skrevet i den lune stilen som kler Varg Veum så godt, der han farter rundt i den bergenske geografi og forhører alle de innblandede, om og om igjen." (Geir Rakvaag i Dagsavisen)