Elevbrev

 

Forfattere blir ved ulike anledninger spurt om å presentere seg selv. Ikke minst i utlandet kan man gjøre suksess med enkle midler, som å plystre tema fra "Dovregubbens hall" i Tyskland og øyeblikkelig få en dobbeltassosiasjon til Fritz Langs krimklassiker "M", Edvard Grieg og dermed også Bergen, eller å presentere sin hovedperson som "detektiven fra isbjørnenes land", noe som vakte overraskende mye latter i Frankrike. Mange henvendelser kommer nok likevel først og fremst fra skoleelever som arbeider med særoppgaver om forfatterskapet. I den forbindelse har jeg skrevet et brev, vedlagt en liste over utgivelser. I dette brevet kan man lese følgende:

Det er ikke så mye jeg kan fortelle om min barndom og slike ting. Jeg hadde en helt vanlig oppvekst på Nordnes i Bergen, min far var fra Haugesund og min mor fra Fredrikstad. Jeg holdt på med helt vanlige ting, lekte cowboys og indianere, spilte fotball etc., men da jeg var cirka 10-11 år gammel, oppdaget jeg at jeg likte å skrive, og fra da av diktet jeg historier, laget tegneserier og slike ting på fritiden. Jeg likte veldig godt stiler på skolen der vi kunne bruke fantasien litt. Da jeg gikk på videregående skole, tenkte jeg at noe av dette som jeg drev og skrev på, kanskje kunne komme på trykk også. Jeg sendte inn mine første manus, men fikk ingenting utgitt i bokform før i 1969. (Se bibliografi.)

De skolene jeg har gått på er: Nordnes skole (folkeskole), Rothaugen skole (ungdomskole) og Bergen Katedralskole (videregående). Jeg tok examen artium i 1966. Deretter ble jeg cand. philol. ved Universitetet i Bergen i 1976 (med fagene engelsk, fransk og litteraturkunnskap).

 

I studietiden arbeidet jeg som frilans filmanmelder og kulturjournalist i BA (dengang: Bergens Arbeiderblad). I to perioder har jeg vært ansatt som informasjonssekretær ved Den Nationale Scene, 1972-73 og 1976-87. Fra 1987 av har jeg vært forfatter på heltid.

Til spørsmål jeg ellers ofte får fra elever, kan jeg svare som følger:

Inspirasjon får jeg for eksempel fra det jeg leser om i avisene, hører på nyhetene, fra andre bøker, filmer o.l. eller fra slike ting folk forteller, men den endelige formen får det selvfølgelig oppe i hodet mitt, ved hjelp av den fantasien som enhver forfatter må ha.

Forfatter på heltid ble jeg først i 1987, fordi man i utgangspunktet ikke tjener nok penger på å være forfatter i Norge til å kunne leve av det.

En hobby gjennom hele livet har vært å lese bøker; dessuten løper jeg to-tre ganger i uken og deltar i mosjonsløp, tidligere opp til maraton, men de siste årene har jeg begrenset meg til halvmaraton.

Mange spør om hvor stor likhet det er mellom Varg Veum og meg. I utgangspunktet har jeg med hensikt gjort Veum ganske forskjellig fra meg selv; han har en helt annen bakgrunn enn meg selv, familie- og yrkesmessig; men det er klart at litt vil nok mine holdninger og synspunkter smitte over på ham, selv om det ofte kan skje at Veum uttaler ting jeg ikkeer enig i, samtidig som andre personer i enkelte bøker kanskje uttrykker det jeg mener. Men for å si det på en annen måte: Varg Veum er en "nær bekjent", en jeg etter å ha skrevet om ham i så mange år synes jeg kjenner ganske godt.

Jeg har valgt å skrive kriminalromaner fordi jeg alltid selv har likt å lese slike bøker, og fordi jeg mener kriminalromanen passer så utmerket til det å fortelle om min egen tid og det samfunnet vi lever i, de problemer og konflikter vi er oppe i. Jeg vil at bøkene både skal være underholdende og dessuten skape litt stoff til ettertanke. De foregår i Bergen, fordi det er her jeg bor. Ideene får jeg fra nyhetsbildet, avisreportasjer, bøker jeg leser etc.

For dem som vil ha en grundigere artikkel om bakgrunnen spesielt for Varg Veum-serien, anbefaler jeg Kunsten å leve med en seriefigur, skrevet i 1995, men fremdeles aktuell. Det går også an å lese intervjuet med Bokelskerinnen, 2010.

 

   

 

Gunnar Staalesen

Har utgitt romanene: Uskyldstider (1969), Fortellingen om Barbara (1971), 1900. Morgenrød (1997) 1950. High Noon (1998), 1999. Aftensang (2000) og 2020. Post festum (2021);

kriminalromanene Rygg i rand, to i spann (1975), Mannen som hatet julenisser (1976), Bukken til havresekken (1977), Den femte passasjeren (1978), Din, til døden (1979), Tornerose sov i hundre år (1980), Kvinnen i kjøleskapet (1981), I mørket er alle ulver grå (1983), Knut Gribb tar Bergenstoget (1986), Svarte får (1988), Falne engler (1989), Bitre blomster (1991), Dødelig madonna (med Fredrik Skagen, 1993), Begravde hunder biter ikke (1993), Skriften på veggen (1995), Bergens mysterier (med Willy Dahl, Erling T. Gjelsvik og Bernhard Roggen, 1995), Som i et speil (2002), Ansikt til ansikt (2004),  Dødens drabanter (2006), Kalde hjerter (2008), Vi skal arve vinden (2010), Der hvor roser aldri dør(2012), Ingen er så trygg i fare (2014), Storesøster (2016); Utenfor er hundene (2018) og Forfulgt av død (2023);

kriminalnovellesamlingene Hekseringen (1985) og De døde har det godt (1996);

barne- og ungdomsbøkene Vikingskattens hemmelighet (1990), Vikingskattens forbannelse (1992) og Vikingskattens voktere (1994), samleutgaven Vikingskatten (2006);

tegneseriealbumene De dødes dal (2004), Dødelig ekko (2005), Vintermassakren (2007), Hevneren fra Solbris (2008), Død mann sladrer ikke (2009), Isdalskvinnens hemmelighet (2011) og De syv (2012); juleheftene Varg Veums jul: Deilig er jorden (2013), Varg Veum: Spor i snø (2014), Ung pike forsvunnet (2015), Stengte dører (2016) og samleboken Varg Veums vinterfortellinger (2017);

de øvrige utgivelsene Regnbyen, Om solen, regnet, byen og bergenserne (med Stig Holmås m.fl., 1991),Varg Veums Bergen, En annerledes Bergensguide (1992), Blues for Amalie Jensen, Tekster fra Bergen (1995), Amalie Skrams verden (med Irene Engelstad og Liv Køltzow, 1996), Hundreårsboken, En håndbok til 1900, 1950 og 1999 (med Jo Gjerstad, 2000), Mordet på Michelsen (2005), På sporet av Bergen - Varg Veums by (med Augon Johnsen, 2007), Den tredje døde (2009), Bryggen-mysteriet (2012), Da byen brant, Bergensbrannen 1916 (med Jo Gjerstad, 2015), Brennende gull (2018) og Uglen på loftet (2019);

teateroppførelser: Det er ikke mitt bord (kabaret, Den Nationale Scene 1978, Trøndelag Teater 1980, NRK/TV 1982), Knut Gribb tar Bergenstoget (musikal, DNS 1986), Vaskerelvens rose (bykomedie, DNS 1986, utgitt i bokform 1986), Fredag den 13. (kriminalmysterium, DNS 1989, utgitt i bokform 1990), dramatiseringen av Amalie Skrams Hellemyrsfolket (DNS 1992, utdrag utgitt i bokform under tittelen Arven, 1992); Sivert Skuteløs, fritt etter Amalie Skrams "To Venner" (DNS 1994, utgitt i bokform 1994), 1900. Maskespill og 1900.Maskefall (begge 2002),Tusen år er som i går (Bergen Byspill, 2005), 1900. Christian Molands hemmelige liv (Altona Teater, 2006, utgitt i bokform 2005), Falne engler (DNS, 2006), Begrav meg i Bergen (DNS, 2007, utgitt i bokform 2007), Peder Påske (DNS, 2011) og musikalen Hellemyrsfolket (DNS, 2014);

medforfatter (med Per Bronken) på TV-serien Dumbo og Maskefjes, bygget over Rygg i rand, to i spann (1993), og (med Edith Ranum) på radioteaterseriene I mørket er alle ulver grå (1993), Tornerose sov i hundre år (1996), Svarte får (1998) og Bitre blomster (2002), (med Stig Ryste Amdam) på Bukken til havresekken (2005), bygget over bøkene ved samme navn, og selv forfatter til flere andre hørespill;

oversatt og utgitt (eller under utgivelse) i England, Danmark, Bulgaria, Sovjet, Sverige, Tyskland, Ungarn, Polen, Tsjekkoslovakia, Nederland, Belgia, Frankrike, Estland, Italia, Sveits, Finland, Færøyene, Hellas, Romania, Spania, Island, Brasil, Tsjekkia og Kina.

Litterære priser:

Rivertonprisen for beste norske kriminalroman i 1975 for Rygg i rand, to i spann;
bokhandlernes "Takk for boken"-pris 1989 for Falne engler;
Palle Rosenkrantzprisen for beste kriminalroman utgitt i Danmark i 1990 for Falne engler;
kaliberprisen for beste kriminallitterære verk i Sverige l99l for Falne engler;
Riksmålsprisen for barne- og ungdomsbøker 1994 for Vikingskattens voktere;
Rivertonprisen for beste norske kriminalroman i 2002 for Som i et speil.

Rivertonklubbens ærespris til Varg Veum i 2012.

Grand Master, Svenska Deckarakademin, 2015.

Petronaprisen for beste nordiske kriminalroman oversatt til engelsk, 2017.

Litteratur:

Bibliografien Vargens Venn/dekrets - Gunnar Staalesen, En bibliografi av Odd Magnar Syversen (Bokmakeriet, 1994); Willy Dahl: Dødens fortellere (Eide Forlag, 1993); Biblioteksentralens forfatterportrett, ved Fredrik Wandrup (1996); Øystein Rottem: Norges Litteraturhistorie, Bind 8, Vår egen tid 1980-98 (Cappelen, 1998), s 101-108; Gunnar Staalesen: "Kunsten å leve med en seriefigur" i Under lupen. Essays om kriminallitteratur, red. Alexander Elgurén/Audun Engelstad (LNU/Cappelen Akademiske Forlag, 1995); Gunnar Staalesen, forfatterhefte (Biblioteksentralen, 2006); "Gunnar Staalesens kriminallitterære forfatterskap" (Hans H. Skei i Nordisk Tidsskrift 2/2015); "I mørket er alle ulver ensomme - Gunnar Staalesens kriminalromaner" (Nils Nordberg i Mørkets gjerninger, På sporet av det svarte bibliotek, Artikler 1971-2015), Bokvennen, 2016; Geir Kjell Andersland: Sviket mot barndommen, Om Gunnar Staalesen, Varg Veum og barnevernet - sannhetsvitner og hjelpere for forsømte og sviktede barn (Bodoni forlag, 2017).